Reviderte regnskaps- og revisjonsbestemmelser ble vedtatt på Idrettsstyremøtet den 17.- februar 99. Revideringen av bestemmelsene er gjort for å harmonisere med den nye Regnskapsloven av 17. juli 1998 som trådde i kraft 1. januar 99. Samtidig er det gjort noen endringer i forhold til de gamle, med bakgrunn i tre års erfaringer av med disse bestemmelsene.
De viktigste endringene er :
Rud, februar 1999
KAPITTEL 1: GENERELLE REGNSKAPS- OG BUDSJETTBESTEMMELSER
KAPITTEL 2: UTBETALINGER TIL PERSONER
KAPITTEL 3: MERVERDIAVGIFT OG INVESTERINGSAVGIFT
KAPITTEL 5: GENERELLE REVISJONSBESTEMMELSER
KAPITTEL 6: SÆRREGLER FOR STORE OG MELLOMSTORE IDRETTSORGANISASJONER
KAPITTEL 7: ANSVARSBESTEMMELSER MED VIDERE
KAPITTEL 8: IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER
§ 1-1 (Formål)
Idrettsorganisasjoner1 skal føre regnskaper som gir et korrekt bilde av organisasjonens økonomi i en nærmere fastsatt regnskapsperiode2, og som skal vise den økonomiske stilling ved regnskapsavslutningen3. Regnskapene skal være i samsvar med norsk lovgivning med forskrifter og retningslinjer - samt Norges Idrettsforbunds og Olympiske Komités regelverk4.
§ 1-2 (Virkeområde - regnskapsplikt)
Alle idrettsorganisasjoner5 er regnskaps- og revisjonspliktige i henhold til kapittel 1 til 5 og kapittel 7. For store og mellomstore idrettsorganisasjoner gjelder også særreglene i kapittel 6. Idrettsorganisasjoner6 som i henhold til den til enhver tid gjeldende regnskapslovgivning har full regnskapsplikt, må følge begge regelsett.
Idrettsorganisasjoner som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven7 eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven8 er regnskapspliktige etter kapittel 2 i lov av 17.07.1998 nr. 56 (regnskapsloven) for den virksomhet som drives.
Regnskapene skal dekke de ulike brukergruppers9 informasjonsbehov for kontroll og styring, og skal være spesifisert i henhold til Norsk Standard kontoplan. Regnskapene skal gi en fullstendig og spesifisert oversikt over virksomhetens gang og forhold, og være i samsvar med god regnskapsskikk10.
§ 1-3 (Definisjoner)
1. Med "idrettsorganisasjoner" menes NIF, idrettskretser11, særforbund12, særkretser13, idrettsråd14, idrettslag15 og andre organisasjoner som Idrettsstyret har godkjent som medlemmer av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Det samme gjelder bedriftsidrettslag16.
2. Med "store idrettsorganisasjoner" menes Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og andre idrettsorganisasjoner som omfattes av den til enhver tid gjeldende regnskapslovgivnings17 bestemmelser om full regnskapsplikt.
3. Med "mellomstore idrettsorganisasjoner" menes de særforbund, idrettskretser som ikke er store etter definisjonen i §1-3 nr. 2, samt idrettsorganisasjoner for øvrig som ikke er store etter definisjonen i §1-3, nr. 2 med en årlig omsetning som passerer grensen for revisjonsplikt for selskaper etter den til enhver tid gjeldende revisorlovgivning18.
4. Med "årlig omsetning" menes brutto samlede inntekter inklusive tilskudd, medlemsavgifter og kontingenter.
5. Med "regnskapsbruker" menes alle som har interesse av å ha tilgang til informasjon over idrettsorganisasjonens virksomhet i kontroll- eller styringsøyemed, herunder medlemmer, overordnede idrettsorganisasjoner, og offentlige myndigheter, kreditorer og ansatte.
6. Med "kontrollkomité" menes ting-/årsmøtevalgt komité som skal påse at foretatte disposisjoner i driftsåret er i samsvar med organisasjonenes lover og beslutninger, jfr. NIFs lov § 4-6.
7. Med "valgt revisor" menes revisor valgt av årsmøte19 og som ikke behøver å være statsautorisert eller registrert (profesjonell) revisor.
8. Med "engasjert revisor" menes statsautorisert eller registrert revisor engasjert av årsmøte20.
9. Med "fleridrettslag" menes idrettsorganisasjon som er inndelt i grupper eller avdelinger tilhørende ulike særforbund når det ikke er organisert som et allianse-idrettslag (sml. lovnorm for allianse-idrettslag).
10. Med "idrettsanlegg" menes fast eiendom og betydelige gjenstander
(anleggsmidler) anskaffet til bruk i idrettsvirksomheten og som ikke er
anskaffet med henblikk på videresalg.
11. Med "idrettsmateriell" menes løsøre/gjenstander
som er anskaffet til bruk i idrettsvirksomheten, og som ikke er av betydelig
verdi og er ikke anskaffet med henblikk på videresalg.
12. Med "årsmøte" menes ordinært eller
ekstraordinært årsmøte, ting eller generalforsamling
som er fastlagt i idrettsorganisasjonens lover til behandling av lovbestemte
saker.
13. Med "bedriftsøkonomisk regnskap" menes et regnskap satt opp i samsvar med god regnskapsskikk21.
§ 1-4 (Regnskapsår)
Regnskapsåret skal være 12 måneder og bør følge kalenderåret. For store og mellomstore idrettsorganisasjoner skal regnskapsåret følge kalenderåret.
Når virksomheten begynner eller opphører kan regnskapsåret være kortere eller lengre, men høyst 18 måneder. Det samme gjelder ved omlegging av regnskapsår.
Fleridrettslag skal ha felles regnskapsår for alle undergrupper og avdelinger.
§ 1-5 (Periodiseringsprinsippet - regnskapsprinsippet)
Regnskapene skal registreres etter regnskapsprinsippet. Det innebærer at inntekter skal registreres i den periode de er inntjent, og utgifter skal registreres i den periode de er påløpt. Dette innebærer at fordringer, gjeld og andre forpliktelser skal fremgå av regnskapet.
§ 1-6 (Regnskapsbøker, EDB m.m.)
Det skal føres de regnskapsbøker som er nødvendige av hensyn til virksomhetens art og omfang. Det skal i det minste føres:
1. Kassabok for kontante inn- og utbetalinger.
2. Dagbok for alle forretningstilfeller.
3. Kontobok med årsoppgjør for mellomværende med fordringshavere og skyldnere.
4. Hovedbok med årsoppgjør for innføring av sammendrag av kontoene i kassabok og dagbok. Årsoppgjøret skal inneholde resultatregnskap og balanse.
5. Medlemskartotek.
6. Egen fortegnelse over inventar, premier og materiell.
Videre bør føres:
7. Eget kartotek for inngåtte kontrakter, lønnsavtaler og overgangssummer.
Det kan føres kombinert rubrikk-kassadagbok hvor resultatkonto og balansekonto er ført inn, i stedet for atskilte bøker som nevnt i første ledd nr.1 til 4.
Bøkene skal føres på en ordentlig og oversiktlig måte. Alle innbundne eller heftede bøker skal være fortløpende nummerert før de tas i bruk, og det må ikke rives ut blad fra bøkene. Det som er ført i bøkene må ikke ved overstrykninger eller på annen måte gjøres uleselig. Feil rettes ved enkel overstrykning.
I stedet for innbundne eller heftede bøker kan det benyttes løse kort, blad, lister eller andre mekaniske eller elektroniske hjelpemidler når disse inngår i et ordnet og betryggende system.
Dersom det brukes EDB-basert regnskap må gjeldende løsbladforskrifter følges, og det må i tillegg foreligge en heftet eller innbundet årsoppgjørsbok/sammendragsbok. Videre må punktene 5. - 7 i første ledd følges ved EDB-basert regnskap.
§ 1-7 (Legitimering av bilag)
Kostnader skal være legitimert ved originalbilag, hvor alle nødvendige opplysninger skal fremgå. Bilaget skal attesteres av styrets leder eller den styret har bemyndiget.
Inntekter skal være legitimert ved bilag, f.eks. ved fakturakopier, kassasedler og -strimler eller salgsoppgjør.
Hver postering skal foretas slik at det er en klar forbindelse mellom bilag og regnskapsbøker gjennom påføring av bilagsnummer og kontobetegnelse/kontonumre.
Bank- og postgirokontoer skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagsforsikring skal være tegnet for dem som disponerer kasse, bank- og postgirokontoer. Årsmøtet22 kan fastsette beløpsbegrensninger eller gjøre andre unntak fra det som er bestemt i dette ledd.
§ 1-8 (Àjourføring )
Regnskapsføringen skal være tilfredsstillende à jour til enhver tid.
§ 1-9 (Aktivering av anlegg - idrettsutøvere m.m.)
Idrettsanlegg23 skal oppføres i idrettsorganisasjonens24 balanse. Verdien settes til anskaffelseskostnaden, men ikke høyere enn den gjeld som er knyttet til anlegget. Påkostninger behandles på samme måte.
Avskrivning mot resultatregnskapet skal skje så raskt som mulig og minst med årlig beløp som tilsvarer nedbetalingen av langsiktig gjeld knyttet til anlegget.
Anleggets historiske anskaffelseskost og forsikringsbeløp skal oppgis i note til regnskapet.
Aksjer eller andre eierandeler i idrettsanlegg som er organisert som selskap, skal behandles på samme måte.
Idrettsanlegg, herunder aksjer eller andeler i idrettsanlegg, kan ikke oppskrives ved opptak av nye lån.
All utbetaling i forbindelse med overgang av idrettsutøvere mellom idrettsorganisasjoner skal utgiftsføres direkte25.
Denne paragraf gjelder ikke for store og mellomstore26 idrettsorganisasjoner, jfr. §1-3 nr. 2.
§ 1-10 (Varer for videresalg, idrettsmateriell m.m.)
Varer for videresalg skal verdsettes i regnskapet til laveste verdi av enten anskaffelseskost eller framtidig salgsverdi fratrukket salgskostnader.
Idrettsmateriell27 skal utgiftsføres i det år det er anskaffet.
Verdipapirer, herunder aksjer, som ikke er knyttet til eierandel i idrettsanlegg28 skal oppføres med laveste verdi av anskaffelseskostnad og verdi pr. oppgjørsdag. I note til regnskapet skal det oppgis pålydende og eventuelt forfallstidspunkt.
§ 1-11 (Årsregnskap)
Årsregnskapet skal omfatte hele virksomheten til idrettsorganisasjonen29, og skal avgis innen seks måneder etter utløpet av regnskapsåret.. Dersom idrettsorganisasjonen er inndelt i flere grupper/avdelinger, skal årsoppgjøret årsregnskapet vise både de enkelte gruppers og hele idrettsorganisasjonens regnskapsforhold30.
Idrettsorganisasjonens årsmøte31 foretar den endelige fastsettelse av årsregnskap(-ene) og avgjør hvordan overskudd skal anvendes eller hvordan underskudd skal dekkes.
§ 1-12 (Oppbevaring av regnskapsbøker og -bilag)
Regnskapsbøker med tilhørende bilag, herunder lister og oppstillinger, skal oppbevares ordnet i minst 10 år etter utløpet av vedkommende regnskapsår.
Originaldokumenter av papir kan erstattes av kopi i annet medium. I såfall skal papiroriginalene oppbevares på en velordnet måte i 3 år og 6 måneder etter slutten av regnskapsåret som dokumentene gjelder. Dokumentasjonen som lagres elektronisk skal oppbevares og gjengis i standard dataformat.
§ 1-13 (Driftsbudsjett)
Det skal på hvert ordinære årsmøte32 fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet.
For idrettsorganisasjoner som ikke avholder ordinært årsmøte/ting33 hvert år, skal årsmøtet/tinget fastsette langtidsbudsjett fram til neste årsmøte/ting. Styret fastsetter de årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvor det er hensiktsmessig forelegges de til uttalelse på ledermøtet i årene mellom årsmøte/ting.
Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital.
For gjeld som ikke er benyttet til anskaffelse av idrettsanlegg34, skal nedbetalingsplan på inntil 5 år innarbeides i årsbudsjettet.
§ 1-14 (Lån og garantier)
En idrettsorganisasjon kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret ved betryggende pant eller annen sikkerhet. Pantesikkerhet for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Årsmøtet35 eller den årsmøtet bemyndiger kan beslutte å gi lån eller garantier. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at idrettsorganisasjoner deltar i konsernkontoordning hvor NIF deltar. Deltagelse i konsernkontoordning hvor NIF deltar, kan vedtas av den enkelte organisasjons styre.
Opptak av lån skal være vedtatt av årsmøtet. Det kan gis fullmakt til styret om dette. Forfallstiden skal være angitt i årsregnskapet36 eller i note til dette. En avtale om kredittkjøp innenfor en fast kredittramme betraktes i denne sammenheng som opptak av lån.
Et styre kan uten årsmøtets vedtak eller fullmakt ta opp kortsiktig likviditetslån som står i forhold til organisasjonenes økonomiske virksomhet (budsjettrammer) forutsatt at lånet innfris før utløpet av styrets valgperiode.
KAPITTEL 2: UTBETALINGER TIL PERSONER37
§ 2-1 (Lønnsutbetalinger og andre oppgave- og trekkpliktige utbetalinger)
Organisasjoner har arbeidsgiveransvar for korrekt behandling av lønnsoppgavepliktige ytelser, og har plikt til å følge de til enhver tid gjeldende regler for lønnsoppgaveplikt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
Styret og kasserer plikter å sette seg inn i, og følge reglene som er gjengitt i skattedirektoratets veiledningshefter for organisasjoner.
For skattetrekk skal det opprettes særskilt skattetrekkonto i bank, og innestående skal til enhver tid dekke skyldig forskuddstrekk.
§ 2-2 (Lønns- og trekkoppgave, årsoppgave)
Innen den fastsatte frist38 skal det hvert år utarbeides lønns- og trekkoppgaver over oppgavepliktige ytelser39 til enkeltpersoner i det foregående år. Lønns- og trekkoppgave skal sendes både til kemnerkontor/kommunekassererkontor og mottaker av utbetalinger. Det skal også utarbeides årsoppgave for oppgavepliktige ytelser og arbeidsgiveravgift innen samme frist.
KAPITTEL 3: MERVERDIAVGIFT40 OG INVESTERINGSAVGIFT41
§ 3-1 (Merverdiavgift og investeringsavgift)
Organisasjoner har plikt til å svare merverdiavgift og investeringsavgift av inntekter som faller inn under avgiftsplikten etter henholdsvis merverdiavgiftslovens og investeringsavgiftslovens regler.
Styret og kasserer plikter å sette seg inn i, og følge reglene som er gjengitt i skattedirektoratets veiledningshefter vedrørende merverdiavgift og investeringsavgift for ideelle organisasjoner og institusjoner.
§ 4-1 (Hovedregel - skattefrihet)
Idrettsorganisasjoner42 er som hovedregel43 fritatt fra å betale formues- og inntektsskatt i henhold til skattelovens § 26 k). Skattefritaket innebærer også fritak for å innlevere selvangivelse/ regnskapsskjema til ligningsmyndighetene.
§ 4-2 (Unntak - skatteplikt)
Skatteplikt gjelder for idrettsorganisasjoner som driver økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom, selv om denne delvis benyttes til eget bruk. Gevinst ved salg av drifts- eller anleggsmiddel som har vært benyttet i skattepliktig virksomhet, regnes som inntekt. Gevinsten er ikke høyere enn det beløp som er kommet til fradrag ved skatteligningen.
Ved tvilstilfeller om skatteplikt, skal idrettsorganisasjonen ta opp spørsmålet med det lokale ligningskontor eller annen skattemyndighet.
KAPITTEL 5: GENERELLE REVISJONSBESTEMMELSER
§ 5-1 (Revisjonsplikt)
Alle idrettsorganisasjoner er pliktig til å ha revisjon.
Revisjonen skal utføres av to revisorer valgt av årsmøtet44 eller av årsmøtet engasjert revisor, som må være statsautorisert eller registrert revisor.
Er revisor engasjert, skal årsmøtet velge en kontrollkomité på minst 2 personer.
Verken revisor eller medlem av kontrollkomité kan ha andre valgte tillitsverv i vedkommende idrettsorganisasjon, eller være ansatt i denne.
Den engasjerte revisor honoreres av vedkommende idrettsorganisasjon. Engasjementet og honoraret skal godkjennes av organisasjonens årsmøte. Årsmøtet kan kun engasjere ny revisor hvis dette er nevnt i innkallingen til møtet.
Store og mellomstore idrettsorganisasjoner45 har plikt til å ha engasjert revisor.
§ 5-2 (Valgte revisorers plikter)
Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov, forskrift og idrettens regnskapsbestemmelser, og om idrettsorganisasjonens styre har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om forutsetningen for fortsatt drift er tilstede. Revisor skal se etter at idrettsorganisasjonen har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Revisor skal granske idrettsorganisasjonens regnskaper, årsoppgjør og behandling av dens anliggender forøvrig. Derunder skal revisor se etter at idrettsorganisasjonens styre har oppfylt sin plikt til å sørge for at regnskapet er i samsvar med lov, forskrift og idrettens regnskapsbestemmelser. Revisor skal også se til at regnskapet gir så fullstendige og spesifiserte opplysninger om idrettsorganisasjonens gang og stilling som tilsies av hensyn til idrettsorganisasjonens regnskapsbrukere og den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov, eller er pålagt i medhold av lov. Spesielt skal revisor påse at vedtak på årsmøtet og i styret har fått riktig uttrykk i regnskapet.
Idrettsorganisasjonens styre og tillitsmenn skal gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser revisor finner nødvendig, og skal likeså sørge for at revisor får de opplysninger og den bistand som kreves for utførelsen av oppdraget.
Revisor har en selvstendig plikt til å påse at alle oppgavepliktige ytelser oppgis på lønns- og trekkoppgave.
Revisjon av regnskapet skal foretas løpende, minst 2 ganger i året. Revisor skal foreta de kontroller som finnes hensiktsmessig, men skal i alle fall:
1. Kontrollere kassabeholdning og verdipapirer, samt kontrollere bank- og postgiro-kontoavstemming til ubestemte tider, og minst 2 ganger i året.
2. Påse at det foreligger behørig attesterte bilag.
3. Påse at inngått medlemskontingent er i samsvar med medlemsregister.
4. Påse at det er innført betryggende kontroll med organisasjonens materiell og utstyr.
5. Påse at idrettsanlegg m.v. er tilfredsstillende forsikret.
Revisor skal revidere samtlige avdelingsregnskaper, særregnskaper og fondsregnskaper, og påse at disse får riktig uttrykk i de samlede regnskaper for organisasjonen. Revisor skal særskilt påse at fondsmidler disponeres i henhold til fastsatte statutter.
§ 5-3 (Den engasjerte revisors plikter)
Den engasjerte revisor skal utføre sin revisjon i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning for revisjon og revisorerbestemmelser gitt i lov om revisjon og revisorer av 14. mars 1964, samt i henhold til god revisjonsskikk.
Den engasjerte revisor skal gi kontrollkomitéen alle ønskede opplysninger om den foretatte revisjon og kontrollhandlinger.
§ 5-4 (Fellesbestemmelser for revisors rapportering)
Forhold som revisor påpeker overfor idrettsorganisasjonen, og som det ikke er hensiktsmessig gis muntlig, skal inntas i brev som nummereres fortløpende. Slike brev skal journalføres i en protokoll og oppbevares ordnet og betryggende, sammen med protokollen hos idrettsorganisasjonen. Styrets leder skal gi påtegning på brevene om at innholdet er kommet til styrets kunnskap.Revisor skal alltid påpeke følgende forhold skriftlig:
Brev med journalnummer skal inntas i protokoll. Protokollen skal oppbevares ordnet og under betryggende forhold hos idrettsorganisasjonen. Styrets leder skal gi påtegning på brevene om at innholdet er kommet til styrets kunnskap.
Revisor har rett til å være tilstede på årsmøtet og han har talerett i saker som angår hans oppgaver. Revisor har plikt til å være tilstede på årsmøtet dersom minst 1 styremedlem krever det.
Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsoppgjøret årsregnskapet er avgitt, dog senest syv måneder etter regnskapsårets slutt, legge frem revisjonsberetning. I revisjonsberetningen skal revisor bekrefte at revisjonen er utført i henhold til idrettens revisjonsbestemmelser. Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse om hvorvidt årsregnskapet er gjort i samsvar med idrettens regnskapsbestemmelser, samt slik redegjørelse for resultat av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til. Revisor må også uttale seg om idrettsorganisasjonens styre har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Finner revisor at resultatregnskapet og balansen ikke bør fastsettes slik den foreligger, skal dette angis særskilt.
For såvidt årsoppgjøret ikke gir slike opplysninger om idrettsorganisasjonens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknader om dette og om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.
§ 5-5 (Kontrollkomitéens plikter)
Kontrollkomitéen skal påse at organisasjonens midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte disposisjoner er i samsvar med organisasjonens lov og beslutninger av årsmøte/ting. Kontrollkomitéen skal videre forsikre seg om at organisasjonens interne kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.
Kontrollkomitéen skal påse at organisasjonens regnskapsførsel er pålitelig og at dens årsregnskap og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for organisasjonens drift og finansielle stilling. Kontrollkomitéen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere organisasjonens finansielle stilling, forvaltning og drift.
Kontrollkomitéen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomitéen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.
Kontrollkomitéen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til årsmøtet/tinget om sin gjennomgåelse av årsoppgjøretårsregnskapet/årsoppgjørene årsregnskapene og organisasjonens anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/beretning. For øvrig skal kontrollkomitéen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til organisasjonens styre og revisor.
Kontrollkomitéen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført, dersom kontrollkomitéen finner det påkrevet. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomitéen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor.
KAPITTEL 6: SÆRREGLER FOR STORE OG MELLOMSTORE IDRETTSORGANISASJONER46
§ 6-1 (Økonomisk årsberetning)
For store idrettsorganisasjoner gjelder reglene i regnskapslovgivningen jfr. §1-2, 1. ledd og §6-2. For mellomstore idrettsorganisasjoner gjelder bestemmelsene i dette kapittel.
Det skal utarbeides en økonomisk årsberetning selvstendig eller som en del av den øvrige årsberetning47.
Det skal gis opplysninger om forhold som er viktig for bedømmelsen for organisasjonens stilling og resultat av virksomheten, så lenge disse forhold ikke fremgår av regnskapet. Det skal også redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning for organisasjonen, selv om disse forhold er inntrådt etter regnskapsårets utgang.
Det skal videre gis opplysninger om hvor mange personer som er medlemmer av idrettsorganisasjonen, samt opplysninger om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse utbetalt til styret.
Den økonomiske årsberetning skal underskrives av styret, og fremlegges for det ordinære årsmøtet.
§ 6-2 (Likviditetsbudsjett)
For å forsikre at inntjeningen i organisasjonen er tilstrekkelig til å betjene drift og avdrag på lån, skal det skal utarbeides et detaljert rullerende likviditetsbudsjetter som med minimum dekker de neste 6 måneders månedene perioder, basert på realisme i anslagenehvor avdrag som forfaller skal hensyntas.
§ 6-3 (Bedriftsøkonomisk regnskap)
Mellomstore idrettsorganisasjoner kan følge regnskapsloven. Forutsetningen er at det går uttrykkelig fram av regnskapet hvilke prinsipper som er lagt til grunn. Mellomstore idrettsorganisasjoner som velger å følge bedriftsøkonomiske prinsipper ved avleggelse av regnskapet skal følge Regnskapslovens bestemmelser.
KAPITTEL 7: ANSVARSBESTEMMELSER MED VIDERE
§ 7-1 (Forvaltning - regnskaper - økonomistyring)
Styret skal påse at idrettsorganisasjonens midler skal brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøte/ting eller av overordnet organisasjonsledd.
Styret skal videre påse videre at idrettsorganisasjonen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring.
Også revisor har et ansvar for å påse at alle oppgavepliktige ytelser oppgis på lønns- og trekkoppgaver.
§ 7-2 (Investeringer m.m.)
Vesentlige investeringer eller disposisjoner som binder idrettsorganisasjonen opp for mer enn 2 år, skal forelegges og vedtas på årsmøte/ting48.
§ 7-3 (Erstatningsansvar)
Den som under utførelsen av en oppgave for idrettsorganisasjonen, forsettlig eller uaktsomt volder idrettsorganisasjonen, medlemmer eller andre skade, kan bli personlig økonomisk ansvarlig for skaden.
Eventuelle beslutninger på årsmøtet/tinget om ansvarsfrihet, gjelder kun i forholdet til idretts-organisasjonen og ikke overfor andre skadelidte.
§ 7-4 (Straffeansvar)
Overtredelse av disse regnskapsbestemmelser straffes etter straffebestemmelsene i NIFs lov kapittel 11.
KAPITTEL 8: IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSBESTEMMELSER
§ 8-1 (Ikrafttredelse)
Endringene i disse bestemmelsene trer i kraft med virkning fra og med 01.01.1999.
§ 8-2 (Overgangsordninger)
§1-4 trer i kraft med virkning fra og med 01.01.2001.
§1-2, 2. og 3. ledd trer i kraft med virkning fra og med 01.01.2001.