Basis-lovnorm for idrettslag

(Vedtatt av idrettsstyret 13. desember 1999)

 

 

Lov for ........................... (idrettslagets navn) stiftet dd.mm.åå.

Vedtatt den dd.mm.åå med senere endringer senest av dd.mm.åå.

Godkjent av idrettsstyret den dd.mm.åå.[1]

 

Generelt: Dette er en ufravikelig basis-lovnorm som inneholder minimum av hva alle lag må ha i sin lov. Ut over dette kan lagene legge til det de ønsker og som anses nødvendig for nettopp dette laget, så lenge tilleggene ikke strider mot NIFs lov eller bestemmelser, eller mot denne lovnorm. Spesielt vil dette gjelde regler om den interne organisering av laget i gruppe og avdelinger, og om disse skal være representert i hovedstyret osv, jfr. lovnormens § 15, og om hvordan styret skal sammensettes, jfr. lovnormens § 12.

 

Nye idrettslag må ved innmelding i NIF bruke lovnormens som sin lov, men kan etter at laget er tatt opp i NIF endre loven, jfr NIFs lov § 1-6 (merk at også disse endringene skal godkjennes av NIF).

 

 

§ 1 (Formål)

 

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

 

Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund.

 

 

§ 2 (Organisatorisk tilknytning)

 

Laget er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom ....................... (idrettskrets).

 

Laget er medlem av de(t) særforbund som lagets årsmøte bestemmer.

 

Laget hører hjemme i ............ kommune, og er medlem av ...................idrettsråd.[2]

 

Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 5, 11, 12 og 13 gjelder for idrettslaget uavhengig av hva som måtte stå i lagets egen lov.

 

 

§ 3 (Medlemmer)

 

Alle som lover å overholde lagets og overordnedes idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.[3]

 

Forøvrig plikter ethvert medlem å overholde NIFs, dets organisasjonsledds, samt lagets lover og bestemmelser.

 

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

 

Medlemskap i laget er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt.

 

 

§ 4 (Stemmerett og valgbarhet)

 

For å ha stemmerett på lagets møter må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst 1 måned, og ikke skylde laget kontingent.[4]

 

Alle medlemmer som har stemmerett er valgbare til tillitsverv i laget, og som representant til ting eller møte i overordnede organisasjonsledd. Det kan ikke velges representant som er arbeidstaker i laget. Dette gjelder ikke for representanter som er valgt av og blant de ansatte, eller som er spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget.

 

 

§ 5 (Kontingent)

 

Kontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis.[5]

 

Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og kan av styret strykes som medlem i laget. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt. Hvis medlemmet fortsatt skylder kontingent etter forfalt to års kontingent, skal medlemskapet bringes til opphør ved strykning fra lagets side.

 

 

 

 

 

§ 6 (Tillitsvalgtes godtgjørelse)[6]

 

Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet.  Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. 

 

Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter skal fremgå av lagets budsjett og regnskap.

 

 

§ 7 (Inhabilitet)

 

For lagets tillitsvalgte, oppnevnte tillitspersoner og ansatte, gjelder NIFs inhabilitetsregler.

 

 

§ 8 (Straffesaker)

 

For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 (NIFs Straffebestemmelser).

 

 

§ 9 (Årsmøte)

 

Lagets høyeste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år[7] i ..... måned.

 

Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel,[8] direkte til medlemmene eller ved kunngjøring i pressen. Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig sakliste må være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.

 

Alle lagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede.

 

Årsmøtet er vedtaksført  dersom det møter et antall representanter/medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom årsmøte ikke er vedtaksført kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav om minmumsdeltakelse. Ingen har mer enn en stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt.

 

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på saklisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med vedtak om godkjenning av sakliste[9].

 

§ 10 (Ledelse av årsmøtet)

 

Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av laget.

 

 

§ 11 (Stemmegivning på årsmøtet)

 

Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene.

 

Valg foregår hemmelig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmeseddelen inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke og stemmene anses ikke avgitt.

 

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

 

Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

 

 

§ 12 (Årsmøtets oppgaver)

 

Årsmøtet skal:[10]

 

1.   Behandle lagets årsmelding.

2.   Behandle lagets regnskap i revidert stand.[11]

3.   Behandle innkomne forslag.

4.   Fastsette kontingent.

5.   Vedta lagets budsjett.

6.      Bestemme lagets organisasjon (jfr. §  15).

7.   Velge:[12]

a)  Leder og nestleder

b)  ... styremedlemmer og ... varamedlemmer[13]

c)   2 revisorer[14]

d)            Representanter til ting og møter i de organisasjoner laget er tilsluttet

e) Valgkomité med leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem

 

Ved valgene skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn. Dette gjelder ikke i råd og utvalg m.v. som består av 3 eller færre medlemmer.

 

§ 13 (Ekstraordinære årsmøter)

 

Ekstraordinære årsmøter holdes når styret eller overordnet idrettsmyndighet bestemmer det, eller når minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det.

 

Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter med minst 14 dagers varsel.

 

Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

 

 

§ 14 (Styret)[15]

 

Laget ledes av styret som er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene.[16]

 

Styret skal:[17]

1.   Iverksette årsmøtets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.

2.   Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse.

3.      Administrere og føre nødvendig kontroll med lagets økonomi i henhold til de for idretten til en hver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.

4.      Representere laget utad.

 

Styret skal holde møte når lederen bestemmer det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.

 

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er tilstede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt.

 

 

§ 15 (Grupper/avdelinger)[18]

 

Laget kan organiseres med avdelinger og/eller grupper. Disse kan ledes av oppnevnte tillitspersoner eller av valgte styrer. Lagets årsmøte bestemmer opprettelsen av avdelinger/grupper, og hvordan disse skal organiseres og ledes.[19]

 

For avdelinger/gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse.[20]

 

 

§ 16 (Lovendring)

 

Endringer i denne lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært oppført på saklisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

 

Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret, og trer ikke i kraft før de er godkjent.

 

§ 17 kan ikke endres.

 

 

 

 

 

§ 17 (Oppløsning)

 

Oppløsning av laget kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

 

Sammenslutning med andre lag anses ikke som oppløsning av laget. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jfr, § 16.

 

I tilfelle oppløsning eller annet opphør av laget tilfaller lagets eiendeler NIF eller formål godkjent av idrettskretsstyret.

 

Ved oppløsning sendes lagets arkiv til idrettskretsen.

 

 

[1] Jfr. NIFs lov §§ 2-2 og 10-5.

[2] Merk at idrettslaget bare kan være medlem av ett idrettsråd. Hvis lagets naturlige område strekker seg over mer enn en kommune, må laget velge hvilket idrettsråd det skal tilhøre.

[3] Når det står "kan bli tatt opp som medlem" innebærer dette at ingen har krav på å bli medlem. Lovutvalget har uttalt at på bakgrunn av bestemmelsens tilblivelse, har et idrettslag rett til å avslå en opptakssøknad i helt spesielle tilfeller, og et slikt avslag vil kunne ankes inn for Idrettsstyret. Som eksempel på avslagsgrunn kan være at medlemmet har avlagt positiv dopingprøve.

[4] Jfr. NIFs lov §  2-5.

[5] Et medlem kan avtale med laget at kontingenten skal betales helt eller delvis ved dugnad. Merk at styret har svært begrenset adgang til å pålegge medlemmene dugnadsplikt.

[6] Jfr. NIFs lov § 2-6.

[7] Laget kan velge om årsmøtet skal avholdes hvert år, eller om årsmøteperioden skal være 2 år.

[8] Jfr. NIFs lov § 2-8.

[9] Jfr. NIFs lov § 2-9.

[10] Listen over årsmøtets oppgaver i denne bestemmelsen er minimum av hva lagets lov skal inneholde. I tillegg kan andre oppgaver også tillegges årsmøtet.

[11] Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper eller avdelinger, skal omfatte henholdsvis regnskapene og budsjettene for disse avdelingene/gruppene. Dette følger av at avdelinger og grupper i et idrettslag aldri kan være juridisk og økonomisk selvstendige enheter, da laget ellers ikke lenger ville vært ett idrettslag. Se også § 15.

[12] Dette er minimum av de tillitspersoner som skal velges på årsmøtet. Det er ikke noe i veien for at årsmøtet i tillegg kan velge andre tillitspersoner som det er behov for.

[13] Antall styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven. Det er ikke noe i veien for at styremedlemmene kan velges til spesifikke oppgaver, således at man isteden for å velge 3 styremedlemmer kan velge f.eks. kasserer, sekretær og materiellforvalter.

[14] Idrettslag med omsetning på mer enn kr. 5.000.000,- plikter å ha engasjert revisor, jfr. regnskaps- og revisjonsbestemmelsenes § 5-1.

[15] Styret kan bestå av andre enn de som er valgt på årsmøtet, som f.eks. leder i gruppene o.l. Dette må i så fall presiseres i denne paragrafen.

[16] Denne høyeste myndighet kan ikke, verken helt eller delvis, delegeres til andre organer/personer innen laget (det kan således ikke lovfestes at representantskapet e.l. skal kunne overprøve styrets vedtak).

[17] Her er det tatt med minimum av hvilke oppgaver som skal tilligge styret. Det er ikke noe i veien for at det kan bestemmes at styret skal ha andre oppgaver i tillegg.

[18] I henhold til § 12, nr.6 står årsmøtet fritt til å organisere laget slik det ønsker i underavdelinger og/eller grupper. Disse kan gis den betegnelse årsmøtet ønsker, og kan også være representert i lagets styre hvis årsmøtet bestemmer det.

 

Det gjøres også oppmerksom på at flere særidrettslag kan være knyttet sammen i et felles allianseidrettslag, som har til oppgave å være et felles organ for disse særidrettslagene. På denne måten vil lagene ha et fellesskap gjennom tilhørigheten til allianselaget, samtidig som de beholder sin økonomiske og juridiske selvstendighet. I praksis ordnes dette med at medlemmene i særidrettslagene samtidig er medlemmer i allianselaget.

[19] Jfr. § 12, nr. 6.

[20] Dette innebærer bl.a. at det bare er lagets styre (hovedstyret der laget har grupper/avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter.