Av: Henriette Hillestad Thune, leder Juridisk seksjon og Morten Johnsen, juridisk rådgiver, Norges idrettsforbund:
Gjennomtenkte regler
Flere medier og advokater har engasjert seg sterkt i overgangssaken mellom Stabæk og Vålerenga, og i at idrettens regler ikke åpner for sanksjoner mot administrativt ansatte. Det hevdes blant annet at det er et gedigent hull i idrettens regelverk og at regelverket ikke går i takt med den økte kommersialiseringen. Påstandene er ikke riktige. Reglene er gjennomtenkt fra idrettens side.
Idrettens selvdømme
I Norge har vi noe vi kaller foreningers selvdømme. Det gjelder alle foreninger og forbund, også utenfor idretten. For Norges idrettsforbund (NIF) innebærer det at medlemmer av et idrettslag i NIF kan straffes for brudd på NIFs straffebestemmelser. Ingen andre kan straffes med hjemmel i idrettens selvdømme. Foreldre, tilskuere og administrativt ansatte i idretten kan derfor ikke straffes. Grunnen er enkel – melder du deg inn i et idrettslag aksepterer du å følge idrettens regelverk. Idrettens selvdømme er derfor begrenset til handlinger som knytter seg til medlemskapet. Dette har NIFs domsutvalg slått fast i Egeberg-saken, hvor daværende generalsekretær Ivar Egeberg var anmeldt for brudd på NIFs straffebestemmelser. I dommen konstaterte utvalget at Egeberg ikke kunne straffes etter NIFs regelverk fordi det ikke var en sammenheng mellom handlingene og hans medlemskap i idrettslaget han var medlem av. Egebergs handlinger var utelukkende knyttet til hans arbeidskontrakt med NIF. Det betyr ikke at administrativt ansatte i idretten som begår straffbare handlinger, går fri. Tvert imot. De risikerer andre og langt strengere reaksjoner enn idretten selv kan gi sine egne medlemmer, men dette ligger utenfor idrettens selvdømme og følger alminnelig lovgivning.
Idrettens reaksjoner
De sanksjonsformene idretten kan benytte, er knyttet til medlemskapet og den idrettslige aktiviteten. Bryter man NIFs lov kan man f.eks. ekskluderes som medlem, bli nektet å delta i konkurranser eller tape retten til å ha tillitsverv i idretten. Dette er ikke egnede reaksjoner mot en ansatt. Inge André Olsen og Truls Haakonsen er vanlige arbeidstakere i Stabæk og Vålerenga. Eventuelle misligheter knyttet til deres stillinger kan få betydning for deres ansettelsesforhold. Dette er det opp til arbeidsgiveren (klubbstyrene i de to klubbene) å vurdere, og det skjer i henhold til arbeidsrettens regler om oppsigelse og avskjed. Klubbstyrene kan også politianmelde forholdet, hvis ikke politi/påtalemyndighet forfølger saken på eget initiativ. I Stabæk/Vålerenga-saken er både Olsen og Haakonsen siktet. Idretten har altså flere måter å reagere på hvis det er mistanke om eller avdekkes kriminelle forhold blant ansatte i egen organisasjon.
Regelverk og kommersialisering
Kommersialiseringen og profesjonaliseringen har endret idretten. Idrettens nye hverdag er at medlemsaktiviteten ikke lenger utelukkende håndteres av tillitsvalgte medlemmer, men av administrativ ansatte. Dette får betydning på flere områder i idretten, også for hvilke reaksjoner som gis og kan gis når uønskete handlinger begås. Det er ikke naturlig eller riktig at en administrativt ansatt skal ilegges sanksjoner av idretten, bare fordi vedkommende tilfeldigvis har sitt ansettelsesforhold i en organisasjon som har etablert en selvdømmeordning for egne medlemmer.
Forbedringspotensial
Idrettens regelverk er gjennomtenkt, slik vi ser det, men idretten kan bli bedre på å oppdage og sørge for at mulige kriminelle handlinger innenfor egen organisasjon politianmeldes. NIF har igangsatt et arbeid med å styrke kompetansen på dette feltet, og dette er noe Idrettsstyret skal arbeide videre med. Men idretten skal ikke drive etterforskning eller erstatte politi- og påtalemyndighet. Det er ikke oppgaven til en idrettsorganisasjon.