Norsk idretts organisering

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 54 særforbund, 19 idrettskretser, 366 idrettsråd og 11 792 idrettslag, og har 2 047 000  medlemskap (2009).

Utskriftsvennlig visning
Tips en venn

Idrettstinget er den organiserte idrettens høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år.

Idrettsstyret er idrettens høyeste myndighet mellom idrettstingene. Styret har som oppgave å gjennomføre de vedtak som er fattet på tinget, samt andre fellesoppgaver både nasjonalt og internasjonalt.

Ledermøtet avholdes årlig mellom idrettstingene. Der samles presidenter for særforbund og ledere av idrettskretser. På ledermøtet diskuteres idrettens satsingsområder, og styret avgir statusrapporter. Her fattes ingen vedtak, annet enn valg av medlemmer i valgkomite til idrettstinget.

Særforbundene organiserer og leder de ulike idrettsgrenene, og har ansvar for konkurransevirksomheten og utvikling av særidretten både nasjonalt og internasjonalt.
Særforbundene er medlem av NIF og sine respektive internasjonale særforbund.

Sentraladministrasjonen i NIF samordner en rekke oppgaver på vegne av særforbundene og idrettskretsene, som kontakt med statlige organer, søknader og viderefordeling av spillemidler.

Idrettskretsene er inndelt etter landets fylkesgrenser. Innenfor denne geografiske rammen er kretsene et fellesorgan for all idrett. Deres oppgave er å fremme samarbeid mellom særkretsene og de enkelte idrettslagene, samt mellom idrettens  organisasjonsledd og alle øvrige fylkeskommunale instanser og
aktører i fylket med ansvar for idrett og fysisk aktivitet. Videre skal idrettskretsene drive med veiledning overfor idrettslag i fylket i økonomiske, administrative og organisatoriske
spørsmål.

Særkretsenes oppgave er å administrere de ulike idrettene i fylkene. Blant deres viktigste oppgaver er å gjennomføre utdanningstiltak og å sørge for den praktiske gjennomføringen
av kamper, stevner og liknende innen deres idrett.
En del særforbund arbeider for å slå sammen flere særkretser til større regioner. Målet med dette er først og fremst en mer kostnadseffektiv drift.

Idrettslagene utgjør det lokale grunnplanet i idrettsorganisasjonen. Lag med én idrett kalles særidrettslag, mens lag med flere grupper av idretter kalles fleridrettslag.
Bedriftsidrettslag rekrutterer sine medlemmer fra arbeidsplasser og ulike faglige sammenslutninger.


Idrettsrådene består av alle idrettslagene som er medlemmer av NIF i kommunen. Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal
ifølge NIFs lovverk ha et idrettsråd. Viktige oppgaver er å formidle idrettslagenes anleggsbehov til kommunale myndigheter og å fordele midlene fra den statlige tilskuddsordningen
til lokale lag og foreninger.

Organisering av idretten i Norge:

 

© 2009 - Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges idrettsforbund.