Vi planlegger idrettsanlegg er utdrag fra modulen som inngår i idrettens lederstige. Målsettingen er at du skal få innsikt i planprosessen og få ideer til hvordan denne kan organiseres og gjennomføres i ditt lag. Du skal videre kunne se sammehengen mellom generelle planer for utvikling av laget, ønsket aktivitetsutvikling og anleggsplanene. For å få et mer helhetlig bilde bør innholdet også sees i sammenheng med
modul 2 (Bygging).
PLANLEGGING AV IDRETTSANLEGG
Å planlegge og bygge idrettsanlegg er i dag en relativt møysommelig prosess, avhengig av anleggstype og lokalt arbeid i kommunene. For å kunne gjennomføre utbygging av idrettsanlegg er det etter dagens lovverk nødvendig med både langsiktig og kortsiktig planlegging for å sikre at anleggene bygges i samsvar med idrettens målsetting. Den langsiktige planleggingen omfatter arbeidet med idrettens anleggsplan og sikring av arealer for idrettsaktiviteter m.m. Den kortsiktige planleggingen omfatter den enkelte byggesak fra utarbeiding av tekniske planer, anbudsmateriale og kontroll ved utbygging. Plan og bygningsloven forutsetter medvirkning og samspill fra bl.a. idrettens organisasjoner ved den kommunale planleggingen. Her bør idretten være en aktiv samarbeidspartner for å sikre at anleggene blir mest mulig funksjonelle. Selv om kommunene har ansvaret for kommunal planlegging, må idretten selv ta initiativ og fremme sine krav/ønsker i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg.
Ansvaret for idrettens del av anleggsplanleggingen i kommunen ligger hos "Idrettsrådet". IR er opprettet for at idrettslag, -klubber og -foreninger skal ha sitt eget fellesorgan i kommunen. Idrettsrådet er valgt av lagene selv for å samordne, prioritere, fremme- og følge opp lagenes interesser, ønsker og behov overfor kommunen. Videre skal IR koordinere virksomheten lagene imellom. Idrettskretsen er idrettsrådets nærmeste overordnede organisasjonsledd og skal så langt det er mulig, bistå IR med råd og veiledning.
Både "Plan- og bygningsloven" og Kulturdepartementet stiller plankrav ved søknader om tippemidler. Dette betyr at idrettens organisasjoner i sterk grad må engasjere seg i planleggingen og oppfølgingen av vedtatte planer for å sikre seg del i den offentlige tilskuddsordningen. Dette gjøres først og fremst ved å markedsføre sine behov gjennom lagets anleggsplan (se her). Lagets anleggsplan samordnes gjennom idrettsrådet som viderebringer og prioriterer innspillene til kommunen.
Hvorfor oversiktsplanlegging?
Idrettslaget vil gjennom sine anleggsplaner bidra til disponering og sikring av arealer, samt være et utgangspunkt for offentlige planer, budsjettering og bevilgninger. Idrettens dokumentasjon gjør sjansene større for å nå målet: Å få gjennomført de enkelte anleggsprosjekter som dekker idrettens behov.
Finansiering av idrettsanlegg
Spillemidlene ; Et vesentlig bidrag til utbygging av idrettsanlegg har siden 1948 vært fordelingen av overskuddet i Norsk Tipping A/S. Siden starten har Norsk Tipping bidratt med over syv milliarder kroner til bygging av idrettsanlegg i Norge. Pengene blir forvaltet gjennom Kulturdepartementet som med hjemmel i Kgl. res av 3. april 1987, bemyndiget fylkeskommunene til å foreta fordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett- og friluftsliv. Dersom et ordinært idrettsanlegg (for nærmiljøanelegg er det utarbeidet egne retningslinjer) skal få støtte gjennom spillemidlene må planen være innarbeidet i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Idrettens behovsplan får først mening når den gir konkrete utslag i arealplanarbeidet og i handlingsplaner med budsjett for kommunen. Derfor må både laget og idrettsrådet følge opp sine planer.
Idrettslagets anleggsplan
Hva skal klubben vår drive med i framtida - og hvilke behov har vi? Dette er sentrale spørsmål en må stille seg når en utformer en anleggsplan. Det er viktig for klubben å se på anleggsplanleggingen som en del av planarbeidet for klubben. Klubbutvikling vil være et viktig verktøy for å finne svar på:
- Hvordan har vi det i klubben vår?
- Hvordan ønsker vi å ha det?
- Hvordan kan vi komme et skritt eller to nærmere en ønsket situasjon?
Disse spørsmålene kan også brukes i anleggsplanleggingen. Innen idretten bør vi bli flinkere til å la større deler av medlemmsmassen delta i anleggsprioriteringen. Kanskje har ungdom, kvinner og mosjonister andre prioriteringer enn middelaldrende menn med forankring i tradisjonell konkurranseidrett. En demokratisk prosess i klubben vil kunne danne et godt grunnlag for lagets eget arbeid med underlaget for anleggsplanen. Lagets anleggsplan må være samordnit i tid med idrettsrådets planer, og være à jour med de terminer som gjelder for kommunens egen planleggings- og budsjettprosesser. Her er det viktig å holde løpende kontakt med Idrettsrådet, samt overholde fristene som blir satt for innspill til planarbeidet. Husk en løsrevet plan er lite verdt.
Faser i planarbeidet
Til å utarbeide lagets anleggsplan bør det oppnevnes en egen arbeidsgruppe/plangruppe. Begrens arbeidsgruppen til tre-fire medlemmer som virkelig er motivert for oppgaven. Husk at alle brukerinteresser skal høres. en tidsplan bør utarbeides i starten. Husk å se fremdriften i forhold til planarbeidet i Idrettsrådet og kommunen. Finansieringen av planarbeidet må avklares med styret, likeledes mandat og fullmakter.
Planfaser omfatter:
- Organisering Oppnevning av arbeidsgruppe, utarbeiding av tidsplan og finansiering av arbeidet.
- Registrering Medlemmer, idrettslag, særidretter, anlegg, befolkningsutvikling, økomomi m.m.
- Oppsummering Status aktiviteter, anlegg, anleggsmodeller, behovsvurderinger m.m.
- Presentasjon av Utfylling av anleggsplanskjema (link denne) inkludert anleggsplan vurderinger av utbyggingsoppgaver økonomi og lignende.
- Planbehandling Vedta prioriteringer av utbyggingsoppgaver og utarbeide og vedtak prioriteringsliste.
- Oppfølging Presentere og følge opp planer overfor idrettsrådet og kommunen for innarbeiding i kommunedelplanen.
Presentasjon av prioritert plan
På bakgrunn av utredningene og vurderingene skal laget presentere sin plan i en form som egner seg for bruk av idrettsrådet, og evt. overfor politikere og adm. i kommunen. Men først skal planen vedtas i styret eventuelt i årsmøtet i klubben. Den må være av oppsummerende karakter, gjerne en forenklet presentasjon der det meste av materialet eventuelt følger som vedlegg. Planen må inneholde bakgrunnsstoff om mål for planen, dagens situasjon vedrørende medlemmer, aktivitet og anlegg, økonomisk tilskudd, problemstillinger aktivitet/anlegg, prioritert utbyggingsplan med tidsplan, økonomi og økonomifordeling, ansvar for drift og virkemidler/videre behandling. Husk at oppfølging og salg av planen er minst like viktig som selve planen. Laget bør også ha en plan for dette arbeidet og fordele ansvar. Planarbeidet har først gitt virkelig gevinst når anleggene er inne i kommunens handlingsplan og i det vedtatte budsjett for det aktuelle år.
Noen gode råd ved anleggsplanlegging
- Tenk ut fra de overordnede mål og planer for utvikling av laget når anleggsplanen utformes (klubbens strategiplan).
- Begrens arbeidsgruppen, men hør alle.
- Sats på oppfølging og salg av anleggsplanen. En løsrevet plan er lite verdt.
- Sørg for å sikre arealer ved å komme med i arealplan og reguleringsplaner for kommunen.
- Utred behov, muligheter og rammer før detaljplanlegging iverksettes.