Nærmiljøanlegg 

Hvem tar initiativ?
Kommunene har ansvar for å lage gode nærmiljøanlegg. Initiativet bør derfor i det alt vesentlige komme fra kommunene. Enkeltpersoner, organisasjoner og andre er også viktige som initiativtakere og pådrivere i å utvikle gode nærmiljøanlegg. Uansett hvem som tar initiativ og står som utbygger, er det viktig å være klar over at det følger en viss byråkratisk prosess med å a realisert et nærmiljøanlegg.

Planprosess
Planmessig hører alle nærmiljøanlegg naturlig hjemme i kommunenes kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Det arealet en ønsker å benytte til nærmiljøanlegg, bør også reguleres til slikt formål. Plan- og bygningsmyndighetene i kommunen gir opplysninger om arealets planstatus. Områdets eiendomsmessige forhold må avklares. Skriv kontrakt om leie eller overtakelse. Som oftest vil det offentlige erverve arealer som skal nyttes til offentlige møteplasser og lekearealer. Fagfolk bør nyttes både til å planlegge og opparbeide nærmiljøanlegg. Landskapsarkitekter, pedagoger, aktivitetsledere og anleggsgartnermestere er aktuelle å trekke inn i dette arbeidet. Samarbeidspartnere må bli enige om hva anlegget skal inneholde, hvordan det skal bygges, hvordan en skaffer økonomiske midler og hvem som har ansvar for hva; også drift. Brukermedvirkning er viktig for å ha demokratiske prosesser der også barn og unge er med på å bestemme. I den kommunale forvaltningen bør alle instanser som har ansvar for barn og unges oppvekstmiljø involveres (skole-, teknisk -, kultur-, park-, helseetat, m.fl.) Gjennom stor grad av medvirkning fra lokalbefolkningen, oppnår en ofte at folk rar et "eier- forhold" til anlegget. Erfaringsmessig gir dette et godt samhold i nærmiljøet, samtidig som en stort sett blir forskånet for hærverk og ødeleggelser.

Økonomi
Skoleanlegg er rene kommunale oppgaver som det offentlige bevilger midler til. Andre nærmiljøanlegg kan finansieres etter ulike modeller. Ofte inngås samarbeid mellom det offentlige, organisasjoner, privat næringsliv -og da med innslag av dugnad i nærmiljøet. Det finnes statlige, fylkeskommunale og kommunale stønadsordninger der en kan søke om midler. Myndighetene der du bor kan gi informasjon. En viktig tilskuddsordning for nærmiljøanlegg er spillemidler (overskudd fra Norsk Tipping AS) som forvaltes av Kulturdepartementet. Det er satt noen krav til nær- miljøanlegg som kan fa slike midler. En forutsetning er at anlegget står på prioritert liste for nærmiljøanlegg i K-delplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. I departementets "Søkerhefte for nærmiljøanlegg", står det oppført hva det kan søkes om midler til. Herav kan nevnes at f.eks. "flater for flerbruk" og "nær-o-kart" er anleggstyper som kan innpasses i de aller fleste nærmiljøanlegg, mens F.eks. lekeapparater ikke er stønadsberettiget. Kommunenes kulturetater kan gi opplysninger om dette. Et av de viktigste kravene Kulturdepartementet har satt for å gi tilskudd til nærmiljøanlegg, er at det er "et enkelt anlegg eller område som er tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet og som ligger i eller i direkte tilknytning til boområder". Fra spillemidlene kan en pr. idag få støtte i med inntil 50% av godkjente kostnader -begrenset oppad til kr. 200.000,-. Dugnadsinnsats er ofte en viktig del av finansieringen.

Gjennomføring
Det er en fordel å utvikle anlegget i etapper. Dette er særlig viktig der det er små økonomiske rammer, og for anlegg der en skal jobbe mye dugnad. Lag realistiske kostnads- og finansieringsplaner, innhent priser på produkter og tjenester. Ved dugnadsarbeid er det viktig å planlegge dugnadene godt, sørge for å ha ansvarlige dugnadsledere, tilgjengelige maskiner og utstyr, materialer og gjerne opplegg med kaffe-/saftpauser. Barn og unge bør trekkes aktivt med i dugnadsarbeidet. Fagarbeid bør utføres av fagfolk. Det er ikke alt som egner seg til dugnadsarbeid.

Drift og vedlikehold
Sett opp drifts- og vedlikeholdsavtaler. A vite hvem som har ansvar for hva, er like viktig enten det gjelder et rent kommunalt anlegg eller et anlegg som eies av en forening. Ofte er nærmiljøanlegg samarbeidsløsninger mellom det offentlige og det private. Da kan det være fornuftig å ha konkrete avtaler for drift og vedlikehold.