Alkohol og trening
Regelmessig drikking av alkohol reduserer den ”reservekapasiteten” som den friske menneskekroppen er i besittelse av. Det gjør at beskjedne mengder alkohol er mer kritisk for en idrettsutøver enn for andre, fordi idrettsutøveren streber etter maksimale prestasjoner som innebærer at han har behov for din ”reservekapasitet”.
Akutte effekter
- Har man drukket alkohol kan en ikke utføre sin idrett med prestasjoner som en klarer ellers.
- Små mengder påvirker blodtrykk, pulsfrekvens og hudgjennomblødning.
- Vurderingsevnen blir dårligere. Også konsentrasjonsevne, logisk tenkning og kritiske vurderinger.
- Langsommere nedbrytning av blodlactat i leveren og melkesyreterskel passeres tidligere.
- Blodsirkulasjonen i huden øker. Musklene får dermed mindre blod. Bortføring av avfallsstoffer skjer langsommere.
- Forstyrrer finmotorikken.
Kortsiktige effekter, dagen derpå effekter
Prestasjonsevnen er fortsatt kraftig redusert, mer redusert enn utøvere og trenere ofte tror.
- Tap av væske i kroppen. Alkoholinntak tørker ut kroppen pga økt urinproduksjon og redusert produksjon av hormonet ADH, antidiuretisk hormon, som begrenser urinproduksjonen. Dvs at kroppen mister mye vann.
- Alkohol gir økt nivå av melkesyre, og etter noen flasker øl vil melkesyrenivået være på sin topp etter 12-15 timer. De som starter treningen eller konkurransen før utløpet av den tidsperioden, starter på et nivå som tilsvarer det å ha trent middels hardt. Alkoholen har da lagt beslag på så mye av arbeidskapasiteten, at treningen kan betraktes som bortkastet. For å oppnå maksimal treningseffekt, må alkoholen ha gått helt ut av kroppen, det kan ta over ett døgn.
- Hvilepulsen er høyere enn vanlig pga alkoholens sekundæreffekter som generelt ubehag, hodepine, irritabilitet eller søvnighet. Dette reduserer prestasjonsevnen.
- Alkohol tømmer leveren for glykogen. Dette fører til at blodsukkeret stiger for deretter å synke til under normalverdien igjen, og når sitt laveste nivå når alkoholen er forsvunnet ut av kroppen. Det lave blodsukkeret gir slapphetsfølelse og trøtthet, samt økt matlyst dersom formen ellers er god. Alkohol gjør også at det tar lenger tid å bygge opp nye reserver.
- Et lavt sukkernivå gjør at hjernen ikke fungerer optimalt, siden hjernen kun forbrenner sukker.
- Hjernen styrer vårt bevegelsesapparat via en viljestyrt og en ikke viljestyrt nervebane. Alkohol har særskilt effekt på den ikke viljestyrte delen, som i tillegg påvirkes av sinnsstemning og generell mental tilfredshet. Den mentale tilstanden er dårligere og påvirker dermed presisjonen dagen derpå.
- Større risiko for skader i risikoidretter som alpint og sykling.
Langsiktige effekter
- Det tar flere dager å bygge opp glycogenlagrene i lever og muskler etter at det har vært helt tomt, og hvis en har vært beruset, har lagrene som regel blitt tømt.
- Alkohol svekker immunsystemet, og risikoen for infeksjonssykdommer er større.
- Mange små skader kan gi svekket funksjonsevne.
- Celler blir skadet, og de lar seg ikke reparere, som nervecellene, og det gir nedsatt funksjonsevne.
- Hjerte- og karlidelser, svikt i leverfunksjonen og skadet bukspyttkjertel.
Les mer på Helsedirektoratets sider om alkohol
Norges idrettsforbund er medlem i alkovettorganisasjonen AVOGTIL. AVOGTIL arbeider blant annet for å fremme at det ikke passer med alkohol i noen situasjoner, og har definert åtte slike alkoholfrie soner. Idrett og friluftsliv er en av disse sonene.