Andre politiske saker

Utskriftsvennlig visning
Tips en venn

Frivillighetsregister
Idrettsforbundet har vært positive til opprettelsen av et frivillighetsregister, med enkelte forbehold:
Allerede fra 1. januar 2011 er det planlagt at registeret skal tas i bruk som verktøy for registrering og fordeling av blant annet momskompensasjonsordninger.

Det er derfor svært viktig å adressere utfordringene knyttet til utviklingen av den nye versjonen av Frivillighetsregisteret.

Utviklingen har lenge stått stille og går etter Idrettsforbundets mening alt for sakte og ikke vært i tråd med de løftene som ble gitt for to år siden.

NIF frykter at den nye ”versjon 2” ikke vil bli ferdigstilt i tide.

Utfordringen handler om å gjøre registeret til et virkemiddel i tråd med frivillighetens ønsker – ikke etter Brønnøysunds begrensninger.  

Frivillighetsregisteret må respektere idrettens autonomi og ikke gjøre idretten til et statlig redskap

 

Idrett og skole  
Fra høsten 2009 ble det innført to timer fysisk aktivitet i 5.-7. klasse. Idrettsforbundet mener at disse timene må få et tydeligere faglig innhold.
Vi har også en målsetting om

1 time mer fysisk aktivitet om dagen på alle klassetrinn, ledet av kompetente lærere. Fylkeskommunene og kommunene må sørge for å ansette kroppsøvingslærere som har relevant idrettsutdanning.

Svømming og orientering bør prioriteres spesielt.
Disse fagene er prioritert innenfor kompetansemålene i ”Kunnskapsløftet”. Dette må følges opp. Spesielt er det viktig å få styrket svømmeferdighetene blant barn med minoritetsbakgrunn. Her kan svømmeklubbene bidra kostnadseffektivt så sant det offentlige er villig til å betale og anerkjenne idrettens måte å jobbe på.

Lillehammer-regionen kan på dette området være et eksempel på godt samarbeid mellom fylkeskommune, kommuner, næringsliv og idretten. Her blir idretten aktivt brukt, både som kursholdere og som tilrettlegger for praktisk

 

Idrett og helse   
Norges idrettsforbund ønsker ikke bare en videreføring av bevilgningen fra 2010 – som var på 14,6 millioner – men en styrking av satsingen på forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet i regi av norsk idrett.
Tildelingen til idrett har vært brukt på:

1. Styrking av arbeidet med idrett for funksjonshemmede

2. ”Et sprekere Norge” i regi av Norges bedriftsidrettsforbund

3. Idrettslig lavterskeltilbud for fysisk inaktive og andre utsatte grupper

Idrettsbevegelsen kan med kompetanse og troverdighet bidra med økt fysisk aktivitet for flere, gjennom å levere bedre tilbud til en større andel av befolkningen. Idrettsbevegelsen har en umiddelbar troverdighet som leverandør av idrett og fysisk aktivitet gjennom idrettslagene. Skal idretten skape et tilbud ut over det samfunnsbidraget idretten i dag sørger for, gjennom det som skjer daglig i alle idrettslagene i hele landet, må dette skje gjennom å bygge på denne kompetansen og denne troverdigheten.

Selve formålet med bevilgningen til fysisk aktivitet i Statsbudsjettet – Post 73 – er å fremme fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv som ledd i forebyggende helsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse er sentralt i arbeidet.

For virkelig å kunne utgjøre en forskjell i arbeidet med å øke fysisk aktivitet i befolkningen er det viktig å erkjenne at det er svært mange virkemidler som må spille sammen. Dersom idrettens arbeid blir sett i sammenheng med andre aktørers arbeid, i aktive partnerskap lokalt og regionalt, kan både finansiering og personalressurser virke sammen. Kryssfinansiering er her et nøkkelord.

Fysisk aktivitet er et viktig fagområde i folkehelsearbeidet og i forebyggende helsetjenester i oppfølgingen av Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 (2009–2010). Sjansene for å lykkes med denne reformen øker betydelig dersom det kan skapes aktive samspill mellom flere aktører lokalt og regionalt.

Kommuner og fylkeskommuner, regionale og kommunale institusjoner og fremfor alt frivillige organisasjoner kan og må spille sammen om reformen virkelig skal lykkes.

Økonomiske tilskudd til Norges idrettsforbund relatert til mer fysisk aktivitet i et forebyggende folkehelseperspektiv utløser erfaringsvis midler også fra kommuner, fylker og/eller privat næringsliv.

Denne form for kryssfinansiering forsterker virkningene av de offentlige overføringene, og vil sette den landsdekkende idrettsorganisasjonen bedre i stand til å anvende sin kompetanse og aktivitetsskapende kraft også på dagtid.


 
 


 

 

© 2009 - Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges idrettsforbund.